REPowerEU - mer fornybar energi raskere

Krigen i Ukraina har forsterket energikrisen i Europa. Med energiplanen REPowerEU ønsker EU å fase ut russisk gass raskt.

Denne uken kom olje- og energiminister Terje Aasland hjem fra Brussel med en bestilling på mer norsk gass. Men EU skal også satse på mer energieffektivisering og mer fornybar energi for å fase ut russisk gass enda raskere.  

Over helgen møtes både energiministrene og miljøministrene i EU for å diskutere både REPowerEU og energi- og klimapakken fra sommeren 2021.  

Samtidig har Olje- og energidepartementet lagt ut EUs nye energiplan på høring med frist 8. august.  

Sommerpakken 2021 
Energi- og klimapakken «Fit for 55» som ble lagt frem i juli 2021, var en klassisk EU-pakke med forslag til endringer og revisjoner av direktivene på EUs kvotehandelssystem (EU ETS), fornybardirektivet (RED II), energieffektiviseringsdirektivet (EED II), ikke-kvotepliktig sektor (ESR) og utslipp og opptak i skog og andre landarealer (LULUCF). For å nå målet om 55 prosent utslippskutt, foreslo blant annet Kommisjonen å øke fornybarmålet til 40 prosent fornybar energi i 2030.  

Da krigen i Ukraina brøt ut, ble behovet for rask energiomstilling i EU med ett kritisk. Med planen «REPowerEU» er  målet å fase ut 2/3 av russisk gass i løpet av 2022 og å være uavhengig av russisk gass i god tid før 2030. Det skal EU gjøre gjennom en raskere overgang til fornybar energi, mer energisparing og dessuten ved å redusere risiko gjennom diversifisering. Planen tar også sikte på å realisere EUs energiunion.  

I mai kom del to av REPowerEU-planen. Her legger Kommisjonen frem forslag til endringer i fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet. Disse forslagene skal øke tempoet i omstillingen sammenlignet med forslaget lagt frem i juli 2021. Og det er altså disse som nå er sendt på høring.  

Fornybarmålet i EU skal økes ikke bare til 40 prosent, slik Kommisjonen foreslo da den la frem sommerpakken i fjor, men til 45 prosent innen 2030.  
Mens Kommisjonen i juli 2021 foreslo å spare 9 prosent mer energi enn lagt til grunn i det opprinnelige energieffektiviseringsdirektivet, er målet nå 13 prosent. Energisparing og -effektivisering skal gi et vesentlig bidrag til utfasingen av gass.  

«Go-to-soner» 
For å øke omstillingstakten, foreslår Kommisjonen blant annet å etablere «go to»-soner, der det skal gå raskt å få nødvendige tillatelser til å bygge ut fornybar energi. Målet er at det skal ta maksimalt ett år, og ned mot seks måneder å få behandlet søknader. Behandlingstiden skal ned også utenfor disse «go-to-sonene». Forslaget som ligger på bordet i Brussel sier maksimalt to år.  

Sol på alle tak 
Kommisjonen foreslår også sol på alle nye offentlige og private bygninger på mer enn 250 kvadratmeter fra 31. desember 2026, alle offentlige og private bygninger på mer enn 250 kvadratmeter fra 31. desember 2027 og på alle nye bolighus fra 31. desember 2029.  

Klima og energi på Ministerrådets bord neste uke
Mandag 27. juni møtes energiministrene i EU for å diskutere og komme frem til MInisterrådets posisjon på nettopp energieffektiviseringsdirektivet og fornybardirektivet. Rådet skal også diskutere energieffektivisering i bygg.  

Dagen etter møtes miljøministrene. De skal diskutere flere av forslagene fra sommerpakken: EUs kvotehandelssystem, innsatsfordelingsforordningen, regelverk for arealbruk, arealbruksendringer og skog (LULUCF) og CO2-krav til kjøretøy.  

Norsk høring finner du her.