NTP: Kampen om milliardene skrus til

Regjeringen foreslo å bruke 1300 milliarder kroner på samferdsel de neste tolv årene. Det var ikke nok for opposisjonen på Stortinget, som økte ambisjonene betydelig. Kampen om budsjettkronene til vei og bane blir dermed enda tøffere fremover. 

Forrige uke slo de borgerlige og røde opposisjonspartiene seg sammen på Stortinget og sikret flertall for seks prosjekter som regjeringen tok ut i sitt forslag til Nasjonal transportplan. Blant disse er Ringeriksbanen, dobbeltspor på Vestfoldbanen, oppgradering av Majorstuen stasjon og ny riksvei 19 gjennom Moss. Prosjektene har en samlet estimert kostnad på over 40 milliarder, og trolig godt over 50 milliarder når alle kostnader er finregnet i en tid der priser allerede har økt kraftig.

At et bredt stortingsflertall fra Rødt til FrP går sammen om disse prosjektene, er naturligvis en seier for de som har kjempet for dem. Allikevel er ikke enigheten nok til at prosjektene gjennomføres. For hvordan skal alt finansieres?

Ufinansierte ambisjoner

Høyre, Frp, Venstre, KrF, SV og Rødt er nemlig ikke enige om en samlet transportplan. For anmodningsvedtakene som opposisjonen har samlet seg om, gjør ikke regjeringen forpliktet til å følge opp planen, så lenge det ikke er enighet om budsjettet.

For at et samferdselsprosjekt skal gjennomføres trenger man penger, det sier ikke denne enigheten noe om. Heller ikke i transportkomiteens innstilling kan vi finne spor av en samstemt enighet om finansieringen.

Partiene peker i ulike retninger. For eksempel vil Høyre prioritere ned flere prosjekter, som dobbeltspor på Østfoldbanen fra Råde til Fredrikstad, for å få plass til andre prosjekter som Hordfast. Mens SV vil kutte i nye veiprosjekter til fordel for gang- og sykkelveier, kollektivprosjekter og vedlikehold av eksisterende veier. Dette gir viktige signaler om hvordan de ulike partiene vil prioritere, men forteller lite om finansieringen.

Budsjettkampens realiteter

Når regjeringen skal lage statsbudsjett, må de nye prosjektene veies opp mot andre store satsinger. Dette gjelder på alle områder i budsjettet, som innfrielsen av den nye langtidsplanen for Forsvaret som innebærer en økning av budsjettene med 600 milliarder kroner de neste tolv årene. Her har Stortinget faktisk gått sammen om et forlik. Det forplikter. Derfor blir det ikke en stor overraskelse om regjeringen i all hovedsak forholder seg til sine egne planer og prioriteringer først når de skal avgjøre hvilke vei- og jernbaneprosjekter som skal få penger i en allerede knallhard budsjettkamp.

Hvilke prosjekter ryker?

For det første betyr dette at hvis Stortinget vil bygge disse prosjektene, må faktisk et flertall bli enige om et statsbudsjett som bevilger de nødvendige pengene. Dette skaper et kinkig problem for opposisjonen.

Til høsten er det nemlig SV alene som skal forhandle budsjettet med regjeringspartiene, og selv om det er bred enighet om hvilke nye prosjekter som skal inn i NTP, har ingen lagt frem en plan for hvilke som skal ut. Her har den borgerlige opposisjonen gitt fra seg all makt, i hvert fall i det kommende statsbudsjettet. Om de blir fornøyde med SVs forhandlinger, gjenstår å se. FrP vil nok ikke juble hvis SV finansierer sin togsatsning med kutt i veiprosjekter.

Veikaos i vente?

Regjeringen har gjennom hele NTP-prosessen vært klare på at denne utgaven av planen ikke skal være en ren ønskeliste, men et styringsdokument med reelle prioriteringer. Dersom dette skal bli en realitet samtidig som opposisjons prosjekter skal inn, må noe annet ut. Det store spørsmålet blir hva.

Etter at transportkomiteen på Stortinget leverte sin innstilling om NTP på torsdag, advarte regjeringspartienes representanter, Marte Mjøs Persen fra Ap og Sigbjørn Gjelsvik fra Sp, om veikaos på grunn av opposisjonens ufinansierte enighet.

Mjøs Persen antydet også i forrige uke at vedlikehold må nedprioriteres med opposisjonens forslag. Dette er et stikk til SV, som har vedlikehold av veier høyt oppe blant sine satsinger. Mindre motorvei og mer vedlikehold av eksisterende infrastruktur har vært SVs mantra i samferdselspolitikken i lang tid. Det er derfor usannsynlig at SV vil gå med på dette i en budsjettenighet. Mer sannsynlig er det at større veiprosjekter eller andre samferdselstiltak som de ikke ser nytten av, blir kuttet helt. Det gjenstår med andre ord mye arbeid for alle dem som ønsker å se akkurat «sitt» samferdselsprosjekt med i den videre prosessen.

For tidlig å sprette champagnen

Selv om enigheten er viktig og bredt flertall på Stortinget, så er det for tidlig å finne frem kake og sprette champagne. Alle som ønsker å påvirke prioriteringene i NTP, må fortsette påvirkningsarbeidet på høygir. For hvert parti må prioritere fremover.

Historien viser klart at absolutt ingen samferdselsprosjekter er «sikret» før spaden faktisk er satt i jorden, og det er ofte lenge etter at bløtkaker er fortært og statsråder har lovet bort midler som lot vente på seg. For NTP er en lang prosess, og det må jobbes kontinuerlig for å lykkes. Ingenting er klart før finansieringen er på plass.

Første hinder på veien er statsbudsjettet til høsten. Regjeringen er i stor grad ferdig med de store rammene allerede, men det er fortsatt mulig å påvirke. Jo tidligere i planperioden man får midler, jo større sjanse er det for at prosjektet blir gjennomført. Deretter følger flere år med nye bevilgninger, lokale planprosesser, utredninger og diskusjoner i media om hvor veien eller jernbanen egentlig bør gå.

Veien dit er dermed like kronglete som en fylkesvei på Vestlandet, og det er mange skiftende flertall på Stortinget som må overbevises før drømmen om ny vei eller bane blir virkelighet.