Grønn omstart eller bråstopp? Politikerne avgjør

Klimagassutslippene stuper, men finanskrisen viste at utslippene vil gå opp så snart koronakrisen er over.

Det store spørsmålet nå er om koronakrisen vil føre til en «grønn omstart», eller om krisen vil føre til at klimapolitikken stopper opp.

2020 skulle bli et viktig år og innledning på et viktig tiår for klima og miljø. Greta Thunberg ledet en global bevegelse av klimastreikende ungdommer, Europakommisjonens nye president Ursula von der Leyen ble valgt på et løfte om en ny grønn giv – en europeisk «Green Deal». I Norge forberedte partiene seg på klimavalgkamp i 2021. Det hadde bygget seg opp til tidenes momentum for klima. Velgere, politikere og næringsliv hadde brettet opp ermene og var klare til å starte jobben. Så kom korona.

Det internasjonale pengefondet IMF forventer et globalt tilbakeslag, i Norge med resesjon og en nedgang i den økonomiske aktiviteten på 6,3 prosent i 2020. Professor ved Harvard, Kenneth Rogoff, mener den økonomiske krisen kommer til å bli den verste på over 100 år. Den økonomiske nedgangen vil være større enn under annen verdenskrig.

Les også:
Innlegg: EU styrker forbrukermakt i ny klimapolitikk
Investeringer går ned i økonomiske krisetider, og investeringer i ny og ofte umoden teknologi blir spesielt sårbare. Innovasjonsprosjekter stopper opp. I 2019 sto investeringer i fornybar energi for tre fjerdedeler av de totale investeringene i energi globalt. Men skal verden nå Paris-målet, anslår IRENA, det internasjonale byrået for fornybar energi, at investeringene i fornybar energi må mer enn dobles fra 300 millioner dollar til 750 millioner dollar årlig frem mot 2030.

Vil krisen vil føre til stopp i investeringer i innovasjon, ny teknologi og fornybar energi? Eller kan krisen føre til at den grønne omstillingen skyter fart? Svaret avhenger av om politikerne bruker offentlige tiltakspakker til å stimulere grønn næringsutvikling og «grønne jobber».

Cameron Hepburn og Joseph Stiglitz konkluderer sammen med et stjernelag av økonomer i en artikkel i Oxford Review of Economic Policy med at det er valgene politikerne gjør de neste seks månedene, som vil avgjøre om verden vil veksle til et lavutslippsspor der klimagassutslippene vil gå ned over tid.

Hepburn m.fl. har gått gjennom over 700 krisetiltak som ble brukt under den globale finanskrisen i 2008, samlet tiltakene i 25 hovedkategorier og bedt over 200 eksperter om å evaluere tiltakene. Slik har de identifisert tiltak som gir økonomisk vekst og arbeidsplasser spesielt på kort sikt, og som samtidig kutter utslipp.

Økonomene anbefaler fem tiltak: «Ren» infrastruktur i form av energilagring, hydrogen, nett, og karbonfangst og -lagring, energieffektivisering av eksisterende bygg, utdannelse og opplæring for å møte akutt arbeidsledighet, restaurering av økosystemer som restaurering av myr og våtmark og klimavennlig jordbruk, forskning og utvikling på fornybar energi og klima- og miljøteknologi.

Økonomene understreker dessuten at bærekraftige krisepakker er helt nødvendig for å møte klimakrisen. Uten grønne krisepakker vil utslippene øke, investeringene i grønn teknologi gå ned i økonomisk krisetid, og det vil bli nærmest umulig å nå Paris-målene.

Og nå begynner forslagene til grønne krisepakker å ta form. I Storbritannia anbefaler den samme professor Hepburn og en rekke andre britiske akademikere å satse på nullutslippshus, energilagring, klimavennlig industri, transport og karbonfangst og -lagring. I EU peker klimasjef Frans Timmermanns rådgivere på energieffektivisering av bygg, hydrogen i både industrien og transport og på elektrifisering av transport, både i form av støtte til bilindustriens satsing på elbiler og på ladestasjoner.

Den norske regjeringen har til nå lagt frem tre krisepakker som skal avhjelpe akutte behov i norsk næringsliv som følge av nedstengningen. Nå venter tiltakene mot den mer langsiktige økonomiske krisen – motkonjunkturpolitikken.

Regjeringen har varslet en tiltakspakke for grønn omstilling i slutten av mai. Den skal bestå av mer midler til forskning, utvikling og innovasjon, en satsing på grønn skipsfart, styrking av Enova, samt en hydrogenstrategi og en strategi for sirkulær økonomi.

Men skal den grønne omstillingen i norsk næringsliv fortsette, er det ikke nok med en egen tiltakspakke for grønn omstilling. Krisepakken bør være grønn. Og som Hepburn m.fl. peker på, bør politikerne sørge for at tiltak som ikke er grønne likevel knyttes til grønne betingelser. Bare slik kan veien ut av koronakrisen bidra til å løse klimakrisen.