CSRD: Forslag til bærekraftsrapporteringsdirektiv

Bærekraftsrapportering har i løpet av de siste årene blitt stadig mer omfattende.

Vi ser at standardene og rammeverkene det skal rapporteres etter blir stadig flere. Det gjør også de mange forkortelsene: ESG, GRI, SASB, TCFD, NFRD, SFDR, som fort kan bli til en eneste stor gryte av forkortelser, eller “alphabet soup”.  
 
Samtidig ser vi at selve bærekraftsrapportene øker i antall sider- med fare for at viktige nøkkeltall drukner i detaljer. Det er bakgrunnen for at EU-kommisjonen i april 2021 la frem et nytt forslag til bærekraftsrapporteringsdirektiv: «Corporate Sustainability Reporting Directive», ofte forkortet CSRD.  
 
EU ønsker å lage en felles standard for rapportering, som skal gjøre det enklere å finne vesentlig informasjon, og ikke minst å sammenligne bærekraftsinformasjon fra ulike aktører. Direktivet er merket EØS-relevant. Det betyr at det også kommer til å gjelde i Norge.  
 
Samtidig som Ministerrådet og Europaparlamentet forhandler om teksten i direktivet, er de detaljerte reglene i forslaget ute på høring, med høringsfrist 8. august.  
 

Hva skal det rapporteres på? 
CSRD erstatter det nåværende Non-Financial Reporting Directive fra 2014. Disse punktene er det verdt å merke seg: 

• Flere virksomheter omfattes av kravene i direktivet. 
• CSRD legger opp til dobbel materialitet. Det betyr at virksomheten må rapportere på hvordan de påvirker miljø, samfunn og styringsmessige faktorer, og hvordan selskapet selv påvirkes av egne aktiviteter.  
• Det stilles krav om ekstern revisjon av rapporten fra en tredjepart, for å sikre at informasjonen er reliabel. 
• Rapporteringen skal skje i henhold til EUs Sustainable Finance Disclosure Regulation (SFDR) og taksonomien. 
• Krav om digital merking slik at den rapporterte informasjon er maskinlesbar og lettere å søke i for leseren. 
• Rapporten skal inneholde både kvalitativ og kvantitativ informasjon om hva virksomheten har gjort foregående år og hva virksomheten skal gjøre i fremtiden. 

Når trer reglene i kraft? 
Kommisjonen foreslo at kravene skulle tre i kraft fra og med regnskapsåret 2023, med rapportering i 2024.  Men da Europaparlamentet behandlet saken våren 2022, landet EU-parlamentet på ett års utsettelse. Dermed er det sannsynlig at direktivet først vil gjelde for regnskapsåret 2024, med rapportering fra 2025.  
 
Hvilke virksomheter omfattes? 
Kommisjonen foreslo å starte med store og noterte foretak, og deretter utvide direktivet til å omfatte små og mellomstore foretak. EU-parlamentet har imidlertid foreslått å unnta små og mellomstore foretak.  
 
Hva skjer nå? 
Både Ministerrådet og Europaparlamentet har behandlet saken, og det betyr at vi venter på at de skal komme til enighet. I tillegg venter vi på at arbeidsgruppen som utformer de konkrete reglene, skal legge frem sitt forslag.  
 
Europeisk standard på høring  
De mer detaljerte reglene for hva som skal rapporteres på, utarbeides av den rådgivende ekspertgruppen EFRAG («European Financial Reporting Advisory Group»). EFRAG skal sende utkast til et første sett med nye europeiske standarder for bærekraftsrapportering til Kommisjonen innen november 2022. Deretter skal Kommisjonen fastsette standardene som EU-regler.  
 
EFRAG har nå sendt et foreløpig utkast til det første settet med standarder på høring, som dekker forhold knyttet til miljø, samfunn og eierstyring. Fristen for å komme med innspill til utkastene er 8. august.  

17. juni kan du følge et EFRAG-seminar om forslagene til ny standard.

 
Inn i ny lov om bærekraftsopplysning eller regnskapsloven? 
Som så mange andre direktiver, er CSRD-direktivet EØS-relevant. I Norge er verdipapirutvalget bedt om å vurdere om CSRD-direktivet bør samles i den nye loven om offentliggjøring av bærekraftsopplysninger, eller om bærekraftsrapportering fremdeles bør ligge under regnskapsloven, som det gjør i dag.

Har du spørsmål?  
Ta kontakt med Anne Therese Gullberg, atg@kruselarsen.no +47 48 07 20 50.