Ny lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer

Tirsdag denne uken behandlet finanskomiteen et forslag til ny lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer. 

Tirsdag denne uken behandlet finanskomiteen et forslag til ny lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer. Etter planen skal innstillingen til den nye loven behandles i plenum neste tirsdag. I EU er klimaregelverket under taksonomien nå på plass, med unntak av gass og atomkraft, som er ventet til jul.  
 
Lovforslaget ble lagt frem av Solberg-regjeringen i juni 2021, og innarbeider to viktige EU-forordninger i norsk lov: offentliggjøringsforordningen (disclosure) og klassifiseringsforordningen (taksonomien). Forordningene står sentralt i EUs arbeid med bærekraftig finans, der målet er å mobilisere mer privat kapital til bærekraftige investeringer.  
 
EUs nye klimalov, som ble vedtatt 21. april i år, skal sikre at EU når sitt mål om 55 prosent utslippskutt innen 2030 og målet om et klimanøytralt EU innen 2050.  
 
Både Norge og EU har som mål å være klimanøytrale innen 2050. Det innebærer at utslipp fra sektorer som ikke kan reduseres til null, må utjevnes gjennom andre tiltak slik som eksempelvis økt karbonopptak i skog og andre landarealer.  
 
Et netto null-mål omfatter alle klimagasser og er gjeldende for hele økonomien inklusive kvotepliktig sektor. Selv om netto null-mål gjerne forbindes med ambisiøse bedrifter, organisasjoner og land, har det like fullt vært diskusjoner rundt utslippsmålenes treffsikkerhet og klimakvotenes kvalitet.  
 
Den nye regjeringen har i tillegg gjort det klart at Norge har enda større ambisjoner enn Solberg-regjeringen. I Hurdalsplattformen heter det at den nye regjeringen vil kutte norske utslipp med 55 prosent mot 2030 sammenlignet med 1990, som et delmål på veien mot netto null-utslipp i 2050.  
 
Målet med taksonomiforordningen, som formelt trådte i kraft 12. juli 2020 i EU, er å etablere en felles forståelse av hvilke aktiviteter og investeringer som kan regnes som miljø -og klimamessig bærekraftige.  
 
For å kunne definere hva som regnes som bærekraftig og ikke, har EU-kommisjonen måttet utarbeide tekniske kriterier knyttet til klima- og miljømålene gjennom såkalte delegerte rettsakter. 
 
Det er imidlertid ikke før nå at de første detaljerte kriteriene kommer på plass. 9. desember ble den første rettsakten om klima i taksonomien godkjent av medlemslandene. EU-parlamentet har også godkjent denne. Dermed trer disse reglene i kraft fra 1. januar 2022.  
 
Gass og atomkraft til jul 
Snart vil EU-kommisjonen legge fram en ytterligere delegert rettsakt om klima for aktivitetene naturgass og kjernekraft. Denne rettsakten berører noen av de mest kontroversielle spørsmålene. Ifølge Bloomberg, vil reglene for hvordan gass og atomkraft skal behandles under taksonomien legges frem av Kommisjonen 22. desember. Reglene på jordbruk er heller ikke klare.  
 
Da Kommisjonen i november 2020 la frem forslag til delegerte forordninger med tekniske og svært viktige vedlegg ut på høring i EU, kom taksonomien brått på for mange i næringslivet – både i Norge og i EU. Nå er det raske tempoet i omstillingen i ferd med å synke inn. Endringene kommer til å gå raskt også i årene som kommer.