Helseåret 2023: Folkehelsemelding, helsepersonellkommisjon og rusreform 2.0

Siden Arbeiderpartiet og Senterpartiet tok over regjeringskontorene høsten 2021, har det vært satt ned en rekke ekspertgrupper, kommisjoner og utvalg, særlig innen helsefeltet. 2023 er året da mange av disse skal levere sine konklusjoner, rapporter og anbefalinger til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.  

Dette gir mange gode anledninger til å påvirke norsk helsepolitikk, og da er det viktig å kjenne sin besøkelsestid. Her blir det mange muligheter til å gi innspill underveis i utredningene som pågår og også gi høringssvar til de utredninger som legges ut på høring. Engasjement fra den enkelte organisasjon eller bedrift som virkelig har «skoa på», vil bidra til at forslagene og beslutningene gir gode rammevilkår for utviklingen av velferdstjenestene i årene som kommer.  

 
Helseteamet i Kruse Larsen bistår gjerne, så ta kontakt med oss for en uforpliktende prat. 

Hva kommer? 

Flere stortingsmeldinger legges frem i løpet av året. To av dem allerede til våren. Blant temaene i Folkehelsemeldingen er klima og helse, ikke-smittsomme sykdommer og levevaner, psykisk helse og livskvalitet og folkehelsearbeid i kommunene. Folkehelsemeldingen skal også ha en strategi for utjevning av sosiale forskjeller og inkludere læringspunkter etter pandemien.  

Stortingsmeldingen Bo trygt hjemme skal gjøre det tryggere for eldre å bo lenger hjemme. 
Forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet er Støre-regjeringens alternativ til Solberg-regjeringens rusreform, som ikke fikk flertall i Stortinget. Reformen skal legges frem i løpet av året. 

I løpet av året skal regjeringen også legge frem en stortingsmelding om helseberedskap. Helseberedskapsmeldingen skal skissere hva Norge må gjøre for å kunne være forberedt på å håndtere kriser som kan ramme helse- og omsorgssektoren. 

Kronen på verket i 2023 må vel kunne sies å være Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som skal komme i desember. Planen skal erstatte Nasjonal helse- og sykehusplan 2020– 2023 og vil dekke både kommunehelse- og spesialisthelsetjenesten.  

Helseåret 2023 sparkes i gang med lansering av en ny nasjonal e-helsestrategi. Nasjonal e-helsestrategi  er hele helse- og omsorgssektorens strategi for arbeidet på e-helseområdet i årene som kommer. 

Apotekutvalget skal levere sin rapport allerede 31. januar. Utvalget ble satt ned av den forrige regjeringen og fikk i oppdrag å se på regulering av fysiske apotek, nettapotek og nye apotekløsninger.  

Dagen etter, den 1. februar, kommer Helsepersonellkommisjonen med sin NOU. Dette er nok utredningen som har størst forventninger knyttet til seg. Under ledelse av Gunnar Bovim har kommisjonen hatt i oppdrag å levere et kunnskapsgrunnlag, samt foreslå løsninger for hvordan vi kan utdanne, rekruttere og beholde helsepersonell på både kort og lang sikt. Bovim gjestet Podkast uten portefølje rett før jul. Hør episoden her.

Kvinnehelseutvalget skal levere sin NOU på kvinnedagen den 8. mars. Utvalget ser på kvinne og helse i et kjønnsperspektiv og skal blant annet se på utfordringer blant kvinner når det gjelder risiko og forekomst av sykdom og bruk av helse- og omsorgstjenester. 

27. mars skal Sykehusutvalget levere sin anbefaling om hvordan sykehusene bør organiseres i årene som kommer. Selv om eventuelle endringer i helseforetaksmodellen ligger i oppdraget, skal det legges til grunn av sykehusene fortsatt skal eies av staten.  

Ekspertutvalget for fastlegeordningen skal levere sin endelige rapport 15. april. Utvalget skal både komme med konkrete forslag for å styrke fastlegeordningen slik at alle får en fastlege å gå til, og hvordan ordningen kan bli bærekraftig over tid. Utvalget ble satt ned rett før statsbudsjettet for 2023 ble lagt frem og deres konklusjoner blir lagt til grunn for arbeidet med statsbudsjettet for 2024.  

Ekspertutvalget om tvang legger frem sin innstilling innen 1. mai. Utvalget har fått i oppdrag å evaluere vilkåret om samtykkekompetanse som tidligere helseminister Bent Høie nedfelte i lov i 2017.  

I mai kommer også en gjennomgang av organisering, roller og ansvar i den sentrale helseforvaltningen.  

Opptrappingsplanen for psykisk helse kommer i løpet av våren. Målet med planen er styrking av alt fra lavterskeltilbud i kommunene til et bedre og med sammenhengende tilbud til de aller sykeste.

1. juni skal et ekspertutvalg som har vurdert en sterkere tematisk organisering i psykisk helsevern levere sin rapport.  

Regjeringen skal senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023 også legge frem en plan for å fase ut store kommersielle aktører fra barnevernet og sikre ideelle virksomheter i barnevernet langsiktige avtaler med det offentlige. Dette kom som en del av budsjettforliket mellom Sosialistisk Venstreparti og regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet.  Som del av samme budsjettforlik skal også regjeringen fremme tiltak for å styrke den offentlige allmennlegetjenesten, herunder utarbeide hjemmel for å regulere etablering av helprivate kommersielle allmennlegekontor.  

Dette betyr at regjeringen ønsker å forskuttere innstramningen av bruken av kommersielle velferdsaktører før det offentlige utvalget, Avkommersialiseringsutvalget, som er satt ned for å utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike velferdstjenester, leverer sin utredning. Avkommersialiseringsutvalget skal innen juni 2023 levere en delutredning med forslag til en juridisk definisjon av ideell virksomhet.  Det er først i juni 2024 at utvalget skal levere sin NOU.

  
Barnevernsinstitusjonsutvalget skal levere sin utredning i form av en NOU i oktober 2023. Utvalget skal utrede institusjonsbarnevernet og gi tydelige forslag til endringer som gjør at barn som i dag blir flyttet til institusjon, får bedre hjelp.  
 
Abortutvalget skal se på abortlovens bestemmelser, oppfølgingen av kvinner som tar abort og alternativer til dagens abortnemnder og levere sine anbefalinger i desember 2023.