Et bredere rammeverk for bærekraftsrapportering: Global Reporting Initiative (GRI)

Denne uken diskuterer Stortinget strømkrisen. En av betingelsene for at norske bedrifter skal få strømstøtte er at de gjennomfører en energikartlegging. Det er et godt første skritt til å redusere energiforbruket og redusere klimagassutslippene. Det er dessuten første steg for bedrifter som ønsker å starte med bærekraftsrapportering.

Bærekraftsrapportering har i løpet av de siste årene økt stadig med i omfang. Standardene og rammeverkene det skal rapporteres etter blir stadig flere, og de mange forkortelsene kan bli til en eneste stor gryte av forkortelser, eller “alphabet soup”: ESG, GRI, SASB, TCFD, NFRD, SFDR. Vi har tidligere skrevet om EUs bærekraftsrapporteringsdirektiv (CSRD) og rammeverket for å rapportere på klimarisiko (TCFD). Nå er turen kommet til:

Global Reporting Initiative (GRI)

GRI er det mest brukte rapporteringsrammeverket av dem alle. Mens klimagassregnskap og TCFD-rammeverket fokuserer utelukkende på klima, er GRI et rammeverk som favner miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Det betyr at det er godt egnet til å rapportere for eksempel kompetanse og likestilling - i tillegg til klima og miljø. Nå har dessuten GRI-rammeverket gått gjennom en skikkelig revisjon, og legger langt større vekt på menneskerettigheter og aktsomhetsvurderinger. Det passer naturligvis utmerket når den norske åpenhetsloven nå har tredd i kraft.

Ny GRI-standard må tas i bruk nå

Mens man tidligere kunne velge mellom å rapportere på basisnivået «core» og det mer omfattende nivået «comprehensive», slås disse nå sammen. Det ligger imidlertid fleksibilitet i at en organisasjon fortsatt kan rapportere med henvisning - i stedet for det strengere «i samsvar med» GRI-standarden.

Etter en overgangsperiode nå, må alle som rapporterer i henhold til (eller i samsvar med) GRI-standarden, forholde seg til det nye 2021-rammeverket.

I tillegg til å legge større vekt på menneskerettigheter, planlegger nå GRI nye standarder for 40 sektorer. Standardene for olje og gass, for kull og for jordbruk, havbruk og fiske er klare. Sektorstandarden for gruvedrift er under utarbeidelse.

Ny standard for vesentlighetsanalysen

GRI har også endret tilnærming til hvordan man kommer frem til bedriftens vesentlige, eller materielle, aspekter. Nå er det utelukkende virksomhetens faktiske positive og negative miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvenser som avgjør hvorvidt et aspekt er viktig nok til å bli pekt ut som en av de vesentlige aspektene man skal rapportere på. Tidligere tok man også hensyn til hva virksomhetens interessenter mente var de viktigste aspektene.

Virksomhetens interessenter er imidlertid ikke helt ute. Virksomheter bør kartlegge egne interessenter, og gjennom dialog med disse identifisere virksomhetens påvirkning på omgivelsene.